Langt inn i Hedmarkskogen ligger en liten landsby som to ild-sjeler, André og Anita, har bygget opp. Vi er så heldige at vi får komme på besøk dit og kose oss ved det lille tjernet. Fordi covid-19 fortsatt rullet over verden, var dette treffet litt annerledes. Vi var alle veldig nøye med håndhygiene og ingen klemming, som kan være ganske vanskelig for vikinginteresserte, det hører ofte litt til når man treffes og når man sier farvel. Det ble en koselig treff med strålende sol og ikke voldsomt mye mygg til tross for mygg-år.
(Far into Hedmarkskogen is a small village that two diligent souls, André and Anita, have built up trough the years. We are so lucky that we get to visit and enjoy ourselves by the small pond. Because covid-19 was still roaming the world, this event was a little different. We were all very careful with hand hygiene and no hugging, which can be quite difficult for Viking enthusiasts, it often belongs, and are in it place when we meet and when you say goodbye. in spite of that it was a cozy meeting with glorious sun and not a lot of mosquitoes despite mosquito year.)
Badenymfen vår fikk bade, og øve på å dykke under vann. Dette året var det også andre barn der, og nye vennskap ble knyttet.
(Our little nymph got to be in the water and practice diving under. This year there were other children there too, and new friendships were formed.)
nå som familien vår bare øker og øker har vi innsett at vi trenger større ildfat, gryte og trefot. En glede og byrde med denne hobbyen. Det finnes alltid mulighet til å utvide.
(Now that our family is only growing and growing, we have realized that we need bigger fireplace, pots and pans. A joy and burden with this hobby. There is always the opportunity to expand.)
Tiden sakter ned og man kan tulle og prate sammen.
(Time slows down and you can joke and talk together.)
